 På sykehuset  Her er jeg, helt nyfødt.... Pappa og jeg venter på barselsavd. på at mamma skal komme  Fortsatt ingen mamma seng her...  Der kom endelig en medtatt mamma til meg... Men jeg sover jo like godt videre...  Mamma ser jo helt merkelig ut... Mon om hun også ser sånn ut ellers? Da tror jeg at jeg vil lete etter en ny mamma!!!  Her prøver jeg å spise for første gang.. Jeg er veldig ivrig, men desværre også veldig kvalm av alt fostervannet jeg kom til å sluke...  Mitt første besøk var mormor, bestefar og oldefar. Her er jeg sammen med oldefar, det er nesten 90 år mellom oss...  Her er jeg sammen med bestefar, han synes jeg er veldig liten... Men søt!!!!  Jeg er fortsatt hos bestefar  Her er jeg hos mormor, jeg er kun 3,5 time gammel...  Jeg liker ikke å få tøyet av...  Her er jeg sammen med sykkelmyggen Egon. Den fikk jeg av kusinen min Therese  Mamma og Monica ville ha vinduet oppe om natten, så jeg måtte ha lue på meg!  Her er jeg sammen med mamma, hun er veldig stolt!!  Her er jeg sammen med pappa, han var den første som tok seg av meg!!  Det er litt godt å sove her...  Er jeg ikke bare søt?  Her er vi den stolte lille familie... Vi mangler bare Bamse!  En stolt mormor, de besøkte meg hver dag mens vi var på sykehuset!  Her er jeg sammen med kusinen min Therese og mormor. Therese og co kunne først besøke meg når jeg var 2 dager, for de var i Spania på ferie når jeg ble født. Jeg snek meg jo ut 16 dager før tiden. Etter besøkende var dratt og pappa, så koste vi oss litt alene du og jeg. Så kom pleierne og skulle stelle mamma, for jeg kunne fortsatt ikke gå pga. epiduralen. Mens mamma blir stelt kommer det noen trillende inn ved siden av oss... Det var Monica og hennes lille gutt. De ble vi jo godt kjent med og det var noen hyggelige romkammerater... Første natten turte jeg ikke ha deg inne hos meg, for jeg fikk morfin smertestillende. Og jeg som ikke er vant til å ta smertestillende, sovnet av dette. Jeg var veldig redd for å ikke våkne hvis du skulle trenge meg! Du sov det meste av det første døgnet og var fortsatt kvalm, så du ville ikke ta puppen, selv om du virket intressert. Morgenen etter kom pleierne inn å lurte på hva vi hadde lyst på... En dusj var alt jeg ønsket da! Jeg hadde kjempet meg opp på sengekanten, det gjorde vondt pga. såret. Jeg ble litt svimmel med det samme, så jeg måtte spise frokost først. Etter frokosten følte jeg meg bedre, og fikk lov å prøve på en dusj. Det var helt himmelsk..... Monica holdt øye med deg så lenge. Senere på dagen kom pappa til oss, han var der nesten hele dagen. Mamma tok sin første spasertur på gangen, det gikk veldig langsomt... Men alle synes jeg var veldig sprek etter keisersnitt, og oppe å gå tur dagen etter Mormor og bestefar var også innom en tur. Bente og Kethil med barna var innom samtidig som dem. Du var endel urolig og kvalm fortsatt, så du fikk ikke dreisen på puppen ennå. Siden du var så liten, fikk du litt mat av pleierne, så du ikke skulle gå for mye ned i vekt. Du var veldig liten lille gull, og mamma hadde fortsatt vann i kroppen, noe som gjorde det vanskelig å stelle deg... (ikke følelse i fingrene) Men vi fikk jo treningen etter alle de bæsjebleiene du lagde. Du begynnte endelig å ta puppen mot kvelden og natta, men det kom jo ikke noe ennå.. så du måtte fortsatt få noe av pleierne. Utpå natten måtte de hente deg, for du skrek som besatt, og jeg klarte ikke å roe deg. Jeg ble veldig lei meg og gråt mine modige tårer, når jeg ikke kunne/orket ha deg i nærheten. Men etter 3 timers søvn, ved 5 tiden fikk jeg deg tilbake. Da hadde du akkurat sovnet. Vi fikk en god start på dagen, og du fikk pupp i sengen. Søndag kom pappa igjen, og så kom onkel Cato, tante Vibeke og kusinene dine Therese og Emilie. Mormor og bestefar kom også på besøk. På kvelden kom Susann og Anita på besøk. Susann ble helt rørt når hun fikk se deg... Hun hadde jo vært med mamma på mange kontroller... Denne natten var du inne hos meg, og du var rolig.... Vi koste oss veldig i sengen... Mandag skulle uheldigvis Monica og sønnen hjem. De dro først etter klokken 1700... Monica var 4 gangsfødende, så hun fikk 2 dager kortere enn meg som hadde keisersnitt. På dagen spurte jeg om å få komme hjem en dag før.. Orker ikke sykehus mere... Så vi hadde utskrivningssamtele på dagen... Etterpå kom Solvor på besøk, og så Susann og Svein. Pappa kom etter jobben, og mormor og bestefar var også innom. Vi fikk rommet helt for oss selv denne natten. Du sov stille og rolig da også.. Og ammingen var så smått begynnt å komme igang. Tirsdag var dagen vi skulle hjem, endelig. Pappa kom å hentet oss ved 1130 tiden, med vogn og nett. Mamma og pappa hadde problemer, med å finne ut av hvordan dette fungerte... Men etter litt stress og flytting av bilen, fikk vi endelig roen til å finne ut hvordan dette funket. Da du var vel plasser fant mamma ikke lommeboken sin igjen... Vi lette og gikk alle steder, men fant den ikke. Så dro vi endelig hjemover... Mamma fikk den helt store depresjoene på vei hjem, det var varmt og jeg var bekymret for deg. Barselstårer er ikke tull!! Jeg likte plutselig heller ikke tanken på å ha ansvaret helt alene! Men vi var glade for å skulle hjem Endelig hjemme fant vi også lommeboken i bunnen på vognen din!! ____________________  Tilbake til mitt første leveår |