Første tiden hjemme








Her er noen av alle blomsterhilsner vi fikk...





Mamma og meg..
Her kan dere se hvor liten jeg var!






Første gangen jeg bruker vippestolen min!





Jeg liker å ligge her bare ikke for lenge.





Meg i vippestol igjen








Søndagen etter vi kom hjem,
skulle vi til mormor og bestefar alle sammen.






Kusine Therese, og tante Vibeke og meg!





Pappa holder meg i vannrett posisjon!!





Hos pappa fortsatt..





Her tar jeg meg en liten høneblund hos mamma..





Her har pappa løftet hodet en smule opp!!





Her er jeg sammen med mammas tante Bjørg og onkel Arvid.
De er et sett ekstra besteforeldre!









Her er jeg nyoperert for Lyske/pung brokk.





Kun 5 1/2 uke gammel var jeg under kniven.
De måtte spjelke armen min, pga. nålen i hånden...









På armen til mamma sover jeg godt!




Se så fin lekegrinn jeg har fått!!
Farmor har sydd alt i den til meg..
Den fikk jeg når farmor og "farfar" Bertel var på besøk.








Mamma forteller om den første tiden hjemme:

Det var en slitsom tid for oss alle...
Du skrek nesten hele døgnet, og vi var utslitte.
Du sov nesten ikke, og var våken opp til 9 timer i strekk.
Etterhvert måtte mamma overgi deg, hun hadde ikke nok melk.
For å mette deg måtte det til litt erstattning.
Da gikk ting litt bedre, men fortsatt skrek du endel.
Du var også masse våken på natten.
Men vekten din gikk støtt og fint oppover, eller rettere sagt rett i været.
5 uker gammel ble du passet alene, for første gang,
1 time av Susann.
Mamma og pappa var og handlet litt.
Susann passet på deg hele dagen, mens mamma tapetserte.
Også denne dagen kom du med hysteriske skrik.

Mamma var så bekymret for deg,
for de hysteriske
skrikene du hadde imellom.
Det viste seg det ikke var uten grunn...
5 1/2 uke gammel var du under kniven...
Kvelden før, hadde du en skriketokt etterfulgt av sprutoppkast...
Du sovner, men når jeg skulle skifte deg om morgenen,
var det ikke bare navlebrokk, men et stort lyske/pungbrokk.
Så bar det på legevakten i Askim.

Vi ble sendt videre til Fredrikstad sykehus.
Der ble du undersøkt, og det var ikke morro for noen av oss.
Kirurgene prøvde å reponere brokket,
for de vil helst ikke operere så små babyer.
De klemte å trykket pungen din helt flat...
Pappa ble kvalm av å se på, og hadde mest av alt lyst til å slå legen!
Du skrek stakkars deg,
så de prøvde å sette stesolid for å se om de kunne prøve igjen da.
Han fikk det fortsatt ikke til, en ny lege prøvde, men det gikk ikke.
De bestemte seg for operasjon..

Pappa måtte dra med Bamse, for han hadde en planlagt operasjon.
Han skulle fjæne analkjertlene sine, så pappa måtte dra til Ski med han.
Så måtte han til Mysen etter tøy ol. til oss.

Du hadde ikke fått mat siden 5 om natten, og var kjempesulten.
Du skrek og gråt i nesten 1 time,
før du sovnet i armene mine av utmattelse.
Klokken 1200 fulgte jeg deg inn til forberedelsesrommet...
Det kom 2 grønnkledde og hentet deg, og jeg måtte si hadet til deg der..
Tårene kjempet jeg imot da, for dette var ikke lett!
Men jeg måtte bare vente til de ringte etter meg igjen.
klokken 1340 ringte de,
og sa jeg kunne komme til oppvåkningen hos deg.
Klokken 1400 var pappa også der hos oss.
Du var slapp etter narkosen, men heldigvis ikke kvalm.
Når du våknet til litt fikk du pupp igjen.
Mamma hadde også pumpet litt til deg..
Pappa dro til Ski igjen, for å hente Bamse ved 1700 tiden.
Han var også svært medtatt.
Klarte nesten ikke å gå..

Dagen etter kom pappa og Bamse å hentet oss ved 1100 tiden.
Så bar det hjem med et helt annet barn...
Du ble så rolig og sov godt etter dette.
Så alle som sa jeg bare hadde fått en skrikeunge tok feil!!!
Du hadde jo hatt det kjempevondt!
Du sover noen ganger fra klokken er 2100-0500 før du vil ha mat...
Om dagen sover du ikke fullt så mye,
men det viktigste er at du sover om natten.
Mamma har også fått mange skjeve smil i den siste tiden.
Du fester blikket rett på meg, gurgler og smiler...

Du har fortsatt noen problemer,
piping i brystet kommer og går.
Men legene har jo lyttet på deg 4 ganger, og det er ikke noe galt...
Du har fortsatt noen ganger hvor du kaster opp,
så det spruter, har også vært på legevakten for dette.
Men det var ikke noe galt...
Mamma gleder seg til du kan fortelle hvor ting gjør vondt.

Ellers er dagen fyllt med masse herlige opplevelser.
Hver dag med deg er spennende.
Våres gode lille Joacim Leander.

Mamma har nå sydd dåpskjolen ferdig, du skal døpes 15 september..

_________________






Tilbake til mitt første leveår